Jeg har laget hus som brukes sammen med minimale par når barn stopper lyder. For å hjelpe barnet å bli bevisst på om lyden først i ordet er lang eller kort, for eksempel om det er en /s/-lyd eller /t/-lyd, så bruker jeg hus med bilder av gjenstander som er lange eller korte.
Slik gjør vi:
* Kort med bilder av ulike minimale par ligger på bordet.
* Man velger hvilke to hus man vil bruke. For eksempel husene med kort-lang banan, hus med kort-langt tog, kort-lang kniv… Så snakker vi om begrepene kort-lang, for å være sikker på at barnet forstår forskjellen på kort-lang.
* Barnet trekker et kort og sier ordet på bildet. Hvis ordet er /se/, kan den voksne spørre barnet om den første lyden er lang eller kort, og hvilket hus den passer i. Siden /s/ i ordet /se/ er en lang lyd, skal ordet /se/ plasseres i huset med lang banan. Hvis barnet trekker ordet /tur/, hvor den første lyden /t/ er kort, så skal den plasseres i huset med kort banan.
Jeg har laget ulike fargehus, med forskjellige ting som representerer kort og lang. Det kan være gøy å variere med hvilke hus man vil bruke 😉
Jeg har tidligere laget minimale par med dentale og velare lyder, for barn som trenger å øve på riktig uttale av /k/-lyd og /g/-lyd. Nå har jeg laget noen nye minimale par for barn som trenger å øve på å skille mellom stemte og ustemte lyder.
Først litt om stemte og ustemte lyder:
Talelyder kan klassifiseres som enten stemte eller ustemte. Ved stemte lyder så vibrerer stemmebåndene, og ved ustemte lyder vibrerer de ikke. Man kan sjekke det ved å legge fingertuppene på halsen ved adamseplet og kjenne om det vibrerer. Du kan også holde for ørene mens du sier den stemte lyden, da kjenner man det enda tydeligere. Da kan man kjenne at det «durer» i både halsen og hodet. Du kan for eksempel si /v/-lyd og kjenne etter.
Noen barn strever med å bruke stemte og ustemte lyder riktig. Det kan være at barnet sier lyder i ord uten at stemmebåndene vibrerer, selv om de skulle hatt stemme på lydene. Barnet erstatter da de stemte lydene med ustemte lyder, og betydningen i ordene barna uttaler kan da bli feil. For eksempel kan det være at barnet ønsker å si «ball», men i stedet uttaler ordet som /pall/. Eller at barnet mener å si «do», men i stedet sier /to/. Barnet kan si «Jeg må på to» i stedet for «Jeg må på do«.
Noen barn kan også bruke stemte lyder, slik at stemmebåndene vibrerer, mens de egentlig ikke skal det, fordi det endrer lyden i ordene, og ofte blir meningen i ordet endret. For eksempel sier barnet ordet /bakke/ i stedet for «pakke», og barnet kan si «Jeg har fått bakke» i stedet for «Jeg har fått pakke».
Minimale par:
Barn som strever med å uttale ord og språklyder, kan ha fonologiske vansker, det vil si at de strever med å tilegne seg lydsystemet i språket, slik at de ikke klarer å bruke lydene riktig i ord, og det kan gjøre at de uttrykker meningen i ord feil, for eksempel når de mener å si «pakke», men i stedet sier «bakke».
Når barnet strever med dette, kan det ha behov for hjelp til å oppdage hvordan språklyder er organisert, og bli bevisst på hvordan ulike språklyder kan endre meningen i ord. En metode som brukes for å hjelpe barn med dette er minimale par. Minimale par er ordpar som skiller seg fra hverandre ved at kun ett fonem er forskjellig, for eksempel pakke-bakke. Første lyden endrer betydningen i ordet når vi erstatter /b/ med /b/.
Målet med å bruke minimale par er at barnet skal oppfatte og forstå forskjellene mellom lydene, og hvordan forskjellene mellom lydene kan endre meningen i ord. For eksempel at ordet endrer betydning hvis vi sier den stemte lyden /b/ i «bil», enn hvis vi sier den ustemte lyden /p/ i ordet «pil». Den første lyden er viktig for at meningen av det vi ønsker å si skal bli riktig. Å bevisstgjøre barnet på dette er målet med minimale par. Hvis vi bytter ut /b/ med /p/ først i ordet blir det /pil / i stedet for /bil/.
Minimale par kan brukes på ulike måter, her er det bare å bruke fantasien 😉
Her kommer tips til en morsom aktivitet som jeg har brukt for å øve på minimale par.
Slik gjør vi:
Barnet får en tavle med kjeksen til en kuleis.
Den voksne presenterer to iskuler med ord/bilder av minimale par, for eksempel «duer» og «kuer». Den voksne spør om barnet vil ha «duer» eller «kuer», og barnet får den iskulen med orden han/hun sier. Hvis barnet sier «duer», men mener «kuer», så blir det en fin bevisstgjøring for barnet å få med riktig første lyd i ordet, hvis ikke blir meningen i ordet feil.
Barnet får flere iskuler etter hvert som han/hun sier ordene riktig. Og til slutt blir det en høy, fargerik is.
Jeg har laget tavler for å beskrive ulike fonologiske prosesser hos barn med uttalevansker. Inspirasjon til å lage tavlene fikk jeg på «Adventures in Speech Pathology». Så har jeg laget mine egne versjoner, og tilpasset det til norske barns uttalemønstre.
Små barn som lærer å snakke starter med få og enkle lyder, og etter hvert som de utvikler seg, lærer de reglene for hvordan de skal si lydene i ord. Når små barn lærer seg språklydene i ord er det vanlig at de uttaler ord feil og forenkler ordene, det er en del av den naturlige utviklingen på vei mot voksenspråket. Barn kan f.eks. bytte om lyder i ord, erstatte lyder, utelate lyder, eller forenkle lydene i ord. Dette kalles fonologiske prosesser, og er den del av den typiske prosessen med å tilegne seg språklydene. Det er vanlig at de fonologiske prosessene avtar naturlig, og at barnet uttaler språklydene korrekt i løpet av førskolealder, eller tidlig skolealder. Men for noen barn varer de fonologiske prosessene lengre enn det som er vanlig, og de kan streve med å lære seg, og å organisere språklydene. Noen prosesser barn bruker kan også være unormale, og det kan være behov for hjelp fra en logoped.
Logopeder bruker ulike begreper for å beskrive de fonologiske prosessene. Når barn strever med å uttale ord, så er det ofte viktig at vi som jobber med barnet samarbeider med foreldrene og barnehage/skole om det barnet trener på. Det er ikke alltid så lett for foreldre å forstå hva fonologiske prosesser er. Jeg har derfor laget tavler (handouts) som beskriver ulike fonologiske prosesser. Tanken er at disse kan brukes for å gi nyttig informasjon til foreldre, barnehagelærere og lærere. Tavlene beskriver fonologiske prosesser, hvilken alder det er forventet at de skal avta, og med eksempler på ord som barn kan streve med.
Når det kan være nyttig å bruke tavlene:
I møte med foreldre der det er behov for å forklare barnets utfordringer på en enkel måte. Foreldre kan ha nytte av å ha med tavler hjem, slik at de kan minnes på hva dere snakket om på møtet.
I møte med pedagoger som jobber med barn med uttalevansker, der det er nyttig med forklaringer og eksempler på hvilke utfordringer barnet har med de ulike fonologiske prosessene.
I en samarbeidsprosess med foreldre og pedagoger kan det være nyttig å bruke tavlene, både i startfasen og underveis for å se på barnets utvikling.
Foreldre kan ha mange tanker knyttet til om barnet utvikler seg normalt, og om uttalevanskene bør gi grunn til bekymring eller ikke. På tavlene har jeg skrevet alder for når det er vanlig at prosessene opphører (se litteraturliste). Så kan man diskutere dette med foreldre. Det er samtidig viktig å være klar over at alder for opphør av de ulike prosessene ikke har noen klar ‘cut-off’, og at barn utvikler tale i ulikt tempo. Men det vil være et utgangspunkt for å diskutere alder og utvikling.
Lykke til!
Språktrening er gøy 😉
Litteraturliste:
Bernthal J.E., Bankson, N.W. & Flipsen, P. (2017). Articulation and phonological disorders. Speech sound disorders in children.
Clausen, M. (2017). En kvantitaiv studie av logopeders praksis.
Dodd, B. (2010). Differential Diagnosis and Treatment of Children with Speech Disorder.
Johnsgaard, Y. M. & Lier, A. B. (2017). En undersøkelse av Dodds klassifisering av språklydvansker hos norske barn.
Rønning, A., R. (2017). Når språklydsystemet blir en utfordring.
Slethei, K., Bollingmo, M. & Husby, O. (2017). Fonetikk for logopeder og audiopedagoger.
Språkhjerte 