Jeg har tidligere skrevet om bruk av dagtavler og jobbelister. Dette er noe jeg alltid har brukt med barna jeg har jobbet med i barnehagen, og det er så nyttig. Alle liker å vite hva de skal gjøre i løpet av dagen, og det gjelder også barn. Og alle barn i barnehage vil ha nytte av en oversikt over dagen sin med bildestøtte. Barn som har behov for oversikt over dagen, og aktiviteter de skal være med på, bør få en dagtavle. Da slipper barnet å bruke energi på å tenke på hva som skal skje, og kan heller bruke energi på å delta i lek og aktiviteter.
I et tidligere innlegg har jeg skrevet om bruk av jobbelister også, og du kan lese mer om dette HER og HER.
Nå skal jeg konsentrere meg om tips til dagtavler der man kan bruke bilder og symboler for å strukturere dagen til barna som trenger det, og dermed skape trygghet og forutsigbarhet.
Dagtavler kan henges på veggen på avdelingen i barnehagen, eller barnet kan ha en egen liten dagtavle/aktivitetstavle som er lett å ta med seg dit man skal. Den kan tas med i lek, på tur osv, slik at barnet alltid har en tavle med bilder/symboler tilgjengelig.
Dagtavler har jeg brukt slik at jeg setter på bilder om morgenen, som regel sammen med barnet som trenger oversikten over dagen. Vi peker på bildet som henger først på tavla, og snakker om hva vi skal gjøre. Med noen barn må vi ta med oss bildet av det vi skal gjøre for at barna skal få bildestøtte for å huske aktiviteten. Mens for andre barn er det nok å snakke om bildet/aktiviteten på dagtavla i gangen, og så gå til aktiviteten. For de barna som trenger bildestøtte hele tiden for å støtte minnet/korttidshukommelsen, så har jeg erfart at det kan være nyttig med en mindre dagtavle/aktivitetstavle som kan tas med rundt. Det avhenger av barnets behov for å ha bildestøtte tilgjengelig, hele eller deler av dagen.
Når vi er ferdige med en aktivitet tar vi av bildet av aktiviteten vi har avsluttet. Da er det lett for barnet å se og forstå hva som er gjort, hva som er neste aktivitet, og hvor mange aktiviteter som står igjen for dagen.
Her er først alle bildene av hva vi skal gjøre på tavla. Deretter har vi tatt av to bilder, siden disse aktivitetene er ferdig.
Først er alle bildene på, og når noen aktiviteter er ferdige tar vi av bildene av dem.
Noen barn klarer kun å ha få bilder om gangen, det kan kanskje være nok med 2-3 bilder samtidig på tavla, mens andre kan ha mange bilder hengende på dagtavla. Her må man prøve seg frem hva som er best for barnet.
Få bilder om gangen er lettere for noen barn.
Andre barn klarer mange bilder samtidig.
Jeg vil anbefale alle som jobber med barn som har behov for oversikt over dagen sin, å få en dagtavle til barnet. Det vil gjøre hverdagen enklere for barnet, og det er fantastisk opplevelse å se hvordan et barn kan endre seg fra å være urolig, masete eller uvillig til å være med på ting, og til å bli roligere og mer fornøyd når de får visuell beskjed om hva som skal skje.
Her er noen eksempler på barn jeg jobbet med hvor dagtavle og visuell støtte var alfa og omega for barnas trivsel og fungering i barnehagen:
- Barn 1: jente med diagnose på 3 år som løp rundt og rundt hele dagen. Hun klarte ikke finne ro til å delta i aktiviteter, og klarte ikke å konsentrere seg. Hvis hun fikk muntlig beskjed om at hun skulle være med på aktiviteter ble hun frustrert, og kunne hun hyle og klore. Da vi startet med dagtavle ble hun roligere, og hun klarte å fokusere mer på aktivitetene hun skulle gjøre. Den negative atferden med hyling og kloring ved skifte av aktivitet, i overgangssituasjoner, forsvant.
- Barn 2: Gutt med diagnose. Frustrert i overgangssituasjoner. Vansker med å konsentrere seg om aktiviteter. Spurte stadig om hva vi skulle gjøre, for eksempel når vi skulle spise mat. Hvis det var spesielle aktiviteter som skulle skje, for eksempel bursdag, tur, fellessamling eller annet, så spurte han hele tiden, og kunne av voksne oppfattes som masete, fordi han kunne spørre hvert femte minutt. Brukte en liten dagtavle/aktivitetstavle som var med i lek og aktiviteter, og da hadde han ikke behov for å «mase»/spørre hele tiden, for han kunne bare se på tavla si, og så visste han hva som skulle skje, og i hvilken rekkefølge. Dette gjorde også at han kunne konsentrere seg mye bedre, for han trengte ikke bruke energi på å tenke på hva som skulle skje.
- Barn 3: Gutt med diagnose, 3 år. Urolig, mye negativ atferd ved overgangssituasjoner. Hyler, slår, legger seg på gulvet, gråter. Da vi begynte å bruke dagtavle ble han roligere, og mestret overgangssituasjoner bedre.
- Barn 4: Jente uten diagnose. Frustrert ved overgangssituasjoner, og når hun skulle være med på aktiviteter. Kunne hyle og løpe vekk. Hvis hun for eksempel måtte skifte bleie, så syntes de voksne i barnehagen at det var en kamp. Da vi startet med visuell støtte godtok hun dette mye bedre. Hun fikk en visuell forklaring som gjorde at hun forsto, og hun forsto ved hjelp av bildene at hun først skulle skifte bleie, og deretter kunne leke etterpå. Det ble forståelig for henne.
Det er sånn at noen barn har et dårlig auditivt korttidsminne, som gjør at de ikke kanskje ikke klarer å oppfatte det voksne sier lenge nok til at de klarer å oppfatte og forstå det. For eksempel kan vi voksne si til et barn med slike utfordringer at «nå skal vi gå på do, vaske hender og spise mat». Barn som strever med auditivt korttidsminne oppfatter sannsynligvis ikke alt det som blir sagt, får dermed ikke med seg beskjeden. Med bildestøtte er det lettere å oppfatte og huske beskjeden, fordi bildet er der hele tiden som støtte til korttidsminne, mens det talte ordet vi sier er borte med en gang vi har sagt det. En del barn trenger denne bildestøtten.
(Bilde hentet fra google)
Jeg har så mange gode erfaringer med å bruke dagtavle og bildestøtte for barn, så det vil jeg anbefale å bruke 🙂 Mange barn får en mye bedre dag i barnehagen når de får slik støtte.
Lykke til!
Vi setter kryss når vi er ferdig med en aktivitet.
Språkhjerte 