«Gjett hunden»

Det er god språktrening å beskrive med så mange ord man kan, og jeg har tidligere tipset om spillet «Gjett personen» der barnet får øve på å bruke mange ord for å beskrive personer med ulikt utseende. Det var så gøy, så jeg måtte lage et liknende spill der barna skal øve på å beskrive utseende på ulike hunder.

• 

• 

• 

For barn med få ord i vokabularet sitt kan dette være en nyttig aktivitet, og det er god trening både å lytte til andre som beskriver, og å beskrive selv. Noen barn trenger en god del støtte for å klare å bruke flere ord for å beskrive, og den voksne kan da støtte barnet ved å for eksempel spørre:

* Er det en liten eller stor hund?

* Har den kort eller lang pels?

* Hvilken farge har den på pelsen? Har den en farge eller flere farger?

* Er det en hund som sitter, står eller løper?

* Ser hunden sint eller glad ut?

* Har hunden lang eller kort hale?

* Har den korte eller lange ører? Henger ørene ned, eller står de opp?

* Kan vi se tunga til hunden? Har hunden liten eller stor tunge?

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Slik spiller man:

* Hver spiller har ett eller flere brett med bilder av hunder. Bildene av hundene legges med bildesiden ned, slik at man ikke kan se hvilke hunder som er på bildene.

* Den som trekker et bilde skal ikke vise det til de andre, men i stedet forsøke å fortelle og beskrive hunden på bildet, slik at de andre klarer å gjette hvilken hund det er. Den voksne kan være modell og vise at man kan forsøke å fortelle så mye man kan om hunden.

* De andre spillerne forsøker å finne hunden som beskrives på ett av brettene. Den som har hunden på sitt brett, får bildet av hunden og legger det på brettet sitt.

* Den som først har fylt ut hele brettet sitt har vunnet.

• 

• 

• 

Lykke til!

Språktrening er gøy 😉

Andespillet

• 

• 

• 

Jeg er veldig glad i spill der vi øver på å sortere ord/bilder etter kategorier/overbegrep. Dette er god språktrening, og mange barn lærer ord lettere når de får visuell støtte til å sortere ordene de lærer i kategorier. Det kan gjøre det lettere å huske ordene. Nå har jeg laget et nytt sorterings-spill som jeg kaller «Andespillet». Det er et spill hvor barna skal trekke bilder og sortere dem i kategorier/overbegrep. På den ene siden av de små kortene er det bilder av ulike dyr, klær, leker, kjøretøy, mat, frukt, grønnsaker osv., og på baksiden av bildene er det små gule ender. Barna trekker de små andekortene, sier ordene og finner den riktige kategoritavla. I tillegg til å øve på kategorier av ord, kan man også sortere etter bildene etter førstelyd i ord, og for eksempel øve på om ordene på bildene starter med /s/-lyd, /m/-lyd, /k/-lyd osv.

• 

• 

• 

Slik spiller man andespillet med kategoribilder:

• Hver spiller får en eller flere tavler med kategorier.
• Alle bildene legges på bordet. Bakpå bildene har jeg limt bilder av små gule ender.
• Spillerne trekker et andebilde annenhver gang, sier hva som er på bildet, og finner tavlen med kategorien som bildet passer til. Hvis man for eksempel trekker bilde av legoklosser, så sier man «Det er lego. Det er en leke», og plasserer bilde på kategoritavlen «leker».

• 

Eller man trekker bilde av en sjiraff, og sier «Det er sjiraff. Det er et (vilt) dyr».

• 

• 

• 

Slik spiller man andespillet for å øve på den første lyden i ord:

• Andebildene legges på bordet. Hver spiller har en eller flere tavler. På hver tavle er det en bokstavlyd øverst som viser hvilke bilder som passer til tavlen.
• Hver spiller trekker kort etter tur, sier ordet på bildet, og forsøker å finne ut hvilken lyd ordet starter på. Dersom du trekker et bilde av «katt» skal du finne tavla med /k/-lyd, siden første lyden i «katt» er /k/. Husk å øve på bokstavlyden og ikke navnet på bokstaven 😉

• 

• 

Bildene til andespillet er de samme bildene som jeg har brukt når jeg fester bildene bakpå badeender som fanges med håv.

Lykke til!

Språktrening er gøy 🙂

Bilder til badeender

For en stund siden tipset jeg om en språkaktivitet der jeg bruker badeender som jeg fester bilder under, og så skal barna fange endene med en akvariehåv. Det er en del som har etterspurt bilder til å feste under badeendene, så nå har jeg laget bilder til endene.

• 

• 

• 

Slik gjør jeg det:

* Jeg klipper ut bildene og laminerer dem. Jeg har laget baksidekort med bilder av ender som kan limes bak bildene før de lamineres.

* Bildene fester jeg under endene, og jeg bruker tack-it for å feste dem.

* Så plasseres endene rundt omkring på et bord eller på gulvet. Og så fanger vi ender etter tur. Jeg har kjøpt en akvariehåv som er akkurat passe stor til å fange badeender. Den kjøpte jeg i en dyrebutikk, og den kostet kun 25 kr.

* Den som fanger en and kikker under anda og sier ordet på bildet.

• 

• 

• 

Når jeg holdt på å lage andebildene fikk jeg også lyst til å lage et andespill hvor barna skal sortere bilder i kategorier. Det er jeg i gang med å lage, så det blir ferdig om en stund. Moro å lage nye spill 😉

• 

• 

Lykke til!

Språktrening er gøy 😉

Hus til minimale par

Jeg har laget hus som brukes sammen med minimale par når barn stopper lyder. For å hjelpe barnet å bli bevisst på om lyden først i ordet er lang eller kort, for eksempel om det er en /s/-lyd eller /t/-lyd, så bruker jeg hus med bilder av gjenstander som er lange eller korte.

• 

Slik gjør vi:

* Kort med bilder av ulike minimale par ligger på bordet.

* Man velger hvilke to hus man vil bruke. For eksempel husene med kort-lang banan, hus med kort-langt tog, kort-lang kniv… Så snakker vi om begrepene kort-lang, for å være sikker på at barnet forstår forskjellen på kort-lang.

* Barnet trekker et kort og sier ordet på bildet. Hvis ordet er /se/, kan den voksne spørre barnet om den første lyden er lang eller kort, og hvilket hus den passer i. Siden /s/ i ordet /se/ er en lang lyd, skal ordet /se/ plasseres i huset med lang banan. Hvis barnet trekker ordet /tur/, hvor den første lyden /t/ er kort, så skal den plasseres i huset med kort banan.

• 

• 

• 

Jeg har laget ulike fargehus, med forskjellige ting som representerer kort og lang. Det kan være gøy å variere med hvilke hus man vil bruke 😉

• 

• 

• 

• 

• 

Lykke til!

Språktrening er gøy 😉

Minimale par for uttaleprosessen «stopping»

Her kommer tips til minimale par som kan brukes med barn som stopper lange lyder.

• 

• 

Det er flere lyder som krever lang pust for at lyden skal høres riktig ut. Eksempler på lyder som trenger lang pust er /s/-lyd og /f/-lyd. Noen barn klarer ikke å uttale disse lydene med lang nok pust, og i stedet stopper de luftstrømmen, og erstatter lyden med en lyd som lages på samme sted i munnen. Lyden blir dermed kort i stedet for lang. Denne uttaleprosessen kalles STOPPING. Et eksempel på stopping kan være:

* Barnet uttaler /te/ i stedet for «se». Barnet skal egentlig si «se», men stopper i stedet luftstrømmen, slik at lyden blir kortere enn den skal. Og dermed blir også betydningen av ordet enn annen en barnet hadde tenkt, og barnet kan dermed streve med å uttrykke riktig ordbetydning. Og det kan være ganske så frustrerende å ikke gjøre seg forstått.

Her er flere eksempler på lyder barn «stopper»:

* sand – tann

* sopp – topp

* sau – tau

* sove – tove

* suppe – tuppe

* fe – te

* seng – teng

* sol – tol

* sitte -titte

* fin – tin

Når barn stopper de lange lydene kan det være nyttig å jobbe med minimale par. Minimale par er ordpar som skiller seg fra hverandre ved at kun en språklyd er ulik. Ved minimale par endrer ordets betydning når vi erstatter en lyd med en annen. Minimale par er en metode som kan hjelpe barnet å forstå hvordan de ulike språklydene endrer ords betydning. For eksempel ordene «fe» og «te». Du kan bruke bilder av disse to ordene, og be barnet peke på «fe» eller «te». Når barnet klarer dette kan dere for eksempel bytte, og barnet skal si hvilke ord du skal peke på. Minimale par er en fin måte å bevisstgjøre barnet på at det er viktig å ha med den rette språklyden, hvis ikke endres betydningen av ordet.

Lykke til!

Språktrening er gøy 😉

Terningbingo med kategorier

• 

• 

Jeg har tidligere laget terningbingo med uttalelyder, og denne gangen har jeg laget terningbingo med bilder av ulike kategorier som frukt, grønnsaker, havet, leker, klær, kjæledyr, ville dyr osv.

Når man spiller terningbingo kaster man terning etter tur, og så skal du velge ett av bildene i den kolonnen som passer med terningantallet du får. Så hvis du får tre på terningen skal du velge ett av ordene under terningen med tre, si det ordet ett eller flere ganger, og så tegne ett kryss på ruten med bildet, eller legge en brikke eller noe annet oppå ruten. Jeg har tidligere brukt fargetusjer for å sette kryss på det feltet som sies, men nå har jeg forsøkt med viskelær. Det finnes så mange morsomme og fargerike viskelær som kan brukes som brikker. Hvis du ikke har viskelær kan du bruke knapper, stoffbiter, papirlapper i ulike farger, pom pom-baller, eller andre små ting som kan passe til å legge på rutene. Jeg har også brukt fargesirkler som legges på. Men det kan jo være gøy å variere litt 😉

Lykke til!

Språktrening er gøy 😉

Setningsspill med fargetavler

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Her kommer tips til et nytt setningsspill. Her har jeg laget tavler med tre tomme ruter nederst. I de tomme feltene skal vi plassere gule, røde og blå kort, og dermed lage morsomme setninger. Over tavlen har jeg tre bunker med kort. Først trekkes et gult kort med et substantiv, og dette plasseres i den første ruta. Så trekkes et rødt kort med bilde av verbet, og denne legges i den andre ruta. Til slutt trekkes et kort med blå farge, som sier hvor handlingen skal skje. Ved å ha mange kort med bilder, så kan vi lage uendelig mange ulike, morsomme setninger, og det er både spennende og morsomt å trekke kort og lage setninger ut ifra hvilke bilder man får. Så kan vi snakke om setningen vi får, om det er noe som kan skje, eller om det bare er tull. Hva skjer egentlig hvis man baker muffins i et svømmebasseng? Og kan en hai egentlig kjøre bil på taket av et hus? 🙂

• 

• 

Og hva med sneglen…kan en snegle hoste i klasserommet? Kan vi høre det da?

Og kan egentlig en sjiraff koste oppi et badekar?

• 

• 

På de gule kortene med substantiv hadde jeg også lyst til å legge til adjektiv som beskriver egenskaper ved personene på bildene. For eksempel:

* Den sure gamle mannen…

* Den flekkete sjiraffen…

* Den redde mannen…

* Den slimete sneglen…

* Den skumle sjørøveren…

* Den dansende katten…

* Den farlige løven…

* Den tullete klovnen…

* Den lure tyven…

* Den slitne mannen…

* Den spretne påskeharen…

* Den modige brannmannen…

* Den smarte legen…

* Den tykke mannen…

* Den søte valpen…

* Den travle mannen…

* Den morsomme sangeren…

* Den sinte hunden…

* Den tøffepolitidama…

* Den våte hunden…

* Den spreke joggeren…

Jeg har laget tavler med ulike farger, så kan barna få velge farge. Jeg ønsket også å lage en tavle med hvit farge, hvis noen barn har best nytte av ren, hvit farge, hvor bildene kanskje fremtrer tydeligere.

Lykke til!

Språktrening er gøy 😉

«Gjett personen»

Å beskrive personer kan være veldig god språktrening. Noen barn har få ord i vokabularet sitt, og strever med å bruke flere ord for å beskrive personer eller gjenstander. Andre barn igjen har større vokabular, og kan bruke mange ord når de forteller eller beskriver noe.

• 

• 

Jeg har laget et nytt spill som heter «Gjett personen». Spillet inneholder brett med personer med ulikt utseende, og her skal man øve på å beskrive personene med så mange ord man klarer, slik at de andre som er med og spiller klarer å gjette hvilken person man beskriver. Her må man for eksempel beskrive om personene er ung eller gammel, jente, gutt, dame eller mann, om håret er rett, krøllete, kort, langt, og hvilken hårfarge, om personen er tykk eller tynn, har liten eller stor nese, er glad eller lei seg, stor eller liten munn, briller eller ikke briller, hva slags type klær personene har og hvilken farge det er på klærne, og andre små detaljer. For eksempel er det flere bilder av ulike babyer, og flere bilder av eldre mennesker, og da er det ikke nok å fortelle at det er en baby, for da klarer ikke de andre å gjette hvilken baby det er. Da må man legge til om det er en gutt eller jente, hvor mye hår babyen har, om den har pynt i håret, om den ligger på ryggen eller sitter eller krabber osv.

• 

• 

• 

• 

• 

Slik spiller man:

* Hver spiller har ett eller flere brett med personer. Bildene av personer legges med bildesiden ned, slik at man ikke ser hvilke personer som er på bildene.

* Den som trekker et bilde skal ikke vise bildet til de andre, men i stedet forsøke å fortelle om personen på bildet, slik at de andre klarer å gjette personen. Den voksne kan være modell og vise at det er om og gjøre å fortelle så mye man kan om personen.

* De andre spillerne forsøker å finne personen som beskrives på ett av brettene. Den som har personen på sitt brett, får legge kortet på brettet sitt.

* Den som først har fylt hele brettet har vunnet.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Lykke til!

Språktrening er gøy 😉

Minimale par med stemte og ustemte lyder

Jeg har tidligere laget minimale par med dentale og velare lyder, for barn som trenger å øve på riktig uttale av /k/-lyd og /g/-lyd. Nå har jeg laget noen nye minimale par for barn som trenger å øve på å skille mellom stemte og ustemte lyder.

• 

• 

• 

Først litt om stemte og ustemte lyder:

Talelyder kan klassifiseres som enten stemte eller ustemte. Ved stemte lyder så vibrerer stemmebåndene, og ved ustemte lyder vibrerer de ikke. Man kan sjekke det ved å legge fingertuppene på halsen ved adamseplet og kjenne om det vibrerer. Du kan også holde for ørene mens du sier den stemte lyden, da kjenner man det enda tydeligere. Da kan man kjenne at det «durer» i både halsen og hodet. Du kan for eksempel si /v/-lyd og kjenne etter.

Noen barn strever med å bruke stemte og ustemte lyder riktig. Det kan være at barnet sier lyder i ord uten at stemmebåndene vibrerer, selv om de skulle hatt stemme på lydene. Barnet erstatter da de stemte lydene med ustemte lyder, og betydningen i ordene barna uttaler kan da bli feil. For eksempel kan det være at barnet ønsker å si «ball», men i stedet uttaler ordet som /pall/. Eller at barnet mener å si «do», men i stedet sier /to/. Barnet kan si «Jeg må på to» i stedet for «Jeg må på do«.

Noen barn kan også bruke stemte lyder, slik at stemmebåndene vibrerer, mens de egentlig ikke skal det, fordi det endrer lyden i ordene, og ofte blir meningen i ordet endret. For eksempel sier barnet ordet /bakke/ i stedet for «pakke», og barnet kan si «Jeg har fått bakke» i stedet for «Jeg har fått pakke».

Minimale par:

Barn som strever med å uttale ord og språklyder, kan ha fonologiske vansker, det vil si at de strever med å tilegne seg lydsystemet i språket, slik at de ikke klarer å bruke lydene riktig i ord, og det kan gjøre at de uttrykker meningen i ord feil, for eksempel når de mener å si «pakke», men i stedet sier «bakke».

Når barnet strever med dette, kan det ha behov for hjelp til å oppdage hvordan språklyder er organisert, og bli bevisst på hvordan ulike språklyder kan endre meningen i ord. En metode som brukes for å hjelpe barn med dette er minimale par. Minimale par er ordpar som skiller seg fra hverandre ved at kun ett fonem er forskjellig, for eksempel pakke-bakke. Første lyden endrer betydningen i ordet når vi erstatter /b/ med /b/.

Målet med å bruke minimale par er at barnet skal oppfatte og forstå forskjellene mellom lydene, og hvordan forskjellene mellom lydene kan endre meningen i ord. For eksempel at ordet endrer betydning hvis vi sier den stemte lyden /b/ i «bil», enn hvis vi sier den ustemte lyden /p/ i ordet «pil». Den første lyden er viktig for at meningen av det vi ønsker å si skal bli riktig. Å bevisstgjøre barnet på dette er målet med minimale par. Hvis vi bytter ut /b/ med /p/ først i ordet blir det /pil / i stedet for /bil/.

Minimale par kan brukes på ulike måter, her er det bare å bruke fantasien 😉

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Lykke til!

Språktrening er gøy 😉

Rimetrening med ispinnepill

• 

• 

• 

• 

Her kommer et tips til en aktivitet for å øve på å rime. Fonologisk bevissthet handler om at barn skal bli bevisste på språkets form og lydstrukturen i språket. Det er viktig å være oppmerksom på barns ferdigheter i fonologisk bevissthet i førskolealder, siden det kan ha betydning for den første lese- og skriveopplæringen på skolen. Aktiviteter som kan stimulere fonologisk bevissthet kan være:

* å lese bøker med rim og regler

* identifisere lyder i ord, for eksempel at ordet sol starter på /s/.

* identifisere stavelser i ord

* trekke lyder sammen til ord: s – o – l

* leke med lyder, lage rim og tullerim

Her kommer tips til et is-spill der barna skal finne rimpar, det vil si to ord som rimer med hverandre. Barna skal trekke små bilder, og plassere bildene på den isen som har et matchende rimord. Hvis barnet trekker et bilde med ordet «stol», så må han/hun finne isen som har et bilde som rimer på «stol», og så plassere bildet i det tomme feltet på isen, slik at rimparet sol-stol er på samme is.

Isene har jeg laget på pc, og når de lamineres blir de fine og stive, og tåler å bli brukt om igjen og om igjen 😉 På baksiden av bildene har jeg limt baksidekort med bilder av is, slik at bildene kan ligge med bildesiden ned, og uten at barna ser hva som er på bildene de trekker. For noen barn kan det være nyttig at de ser bildene de trekker, og da kan man velge å la bildene ligge med bildesiden opp. Mens andre barn syns det er gøy å trekke de små iskortene uten at man ser hvilket bilde man trekker, og det kan gjøre det mer spennende.

For noen barn kan det være nødvendig å starte med 1-2 rimpar om gangen, og når de mestrer det kan man øke til 3, så til 4, så til 5 osv… Mens andre barn kan fra starten av ha nytte og glede av å ha mange rimpar/is samtidig, da blir det mer utfordrende. Dette kan tilpasses til barnets nivå, og om man bruker aktiviteten med enkeltbarn eller i en større eller mindre gruppe med barn.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Lykke til!

Språktrening er gøy 😉